Kasperdalen Samemuseum

Kasperdalen Samemuseum

I Kaperdalen finner man Midt-Troms Museum, to markesamiske boplasser som ble satt opp like etter år 1900. Kaperdalen Samemuseum er i dag to av de best bevarte markesamiske boplassene man finner i Norge og besøkes hvert år av mer enn 80.000 besøkende. Det har alltid vært viktig å bevare boplasser som dette, men kanskje viktigere enn noen gang er det å bevare nettopp disse to. Boplassene, som ligger på øya Senja, forteller en viktig historie om markesamene og deres liv på Senja. Senja blir ofte omtalt som “et Norge i miniatyr” grunnet at nesten alle vekster som er å finne i Norge, vokser på øya. Senja forteller også en viktig historie om hvordan livet har artet seg for beboende langs norskekysten i flere hundre år og den historien er samene en viktig del av. De markesamiske boplassene ligger nede i bunnen av dalen Kaperdalen. På en stor slette like nedenfor skogen står gammene som alle er bevart etter beste evne. Området har også spor etter bålplasser og andre bygninger som potetkjeller og forlatte bjørnehi som ble brukt som oppbevaringsplass for mat. Med god hjelp av samene selv har man lagt til en rekke elementer som gikk tapt i årene hvor boplassen sto tom og forlatt. I dag kan besøkende følge samenes dagligliv og lærer om hvordan livet her ute i havgapet artet seg for Norges eneste urbefolkning.

 

Om markesamene

Markesamene, som slo seg ned på Senja tidlig på 1800-tallet, var alle etterkommere av svenske reindriftssamer som hadde kommet til Norge for jakt og fiske, men endte opp med å sette opp en rekke boplasser langs kysten fra midten av 1700-tallet. I det som den gang ble kalt Markebygda, var det ingen bosetting før samene ankom. Området var ekstremt hardbarket og det var ikke en enkel jobb å skulle skape seg et hjem her. Samene har alltid vært hardføre folk og med sin kunnskap om gårdsdrift og fiske under ekstreme forhold, klarte de å skape boplasser hvor det på det meste bodde over 150 personer. Historiebøkene forteller om et folk som hadde åtte kyr og en del geiter og sauer. Under de tøffe vinterene levde både folk og fe sammen i gammene som var satt opp. I tillegg til fisk og litt kjøtt fra husdyrene, levde samene i stor grad på planter og bær som vokste fritt på øya. I tillegg hadde de anlagt store områder med dyrket mark som ga dem viktige tilskudd av vitaminer i de lange vintermånedene. Nederst i Kaperdalselva fant samene en kulp som aldri frøs. Denne ga dem tilgang på friskt vann hele vinteren og ble i tillegg brukt som et slags kjøleskap for enkelte matkilder.

 

Om gammene

Samene har alltid vært dyktige til å tilpasse seg de forholdene de kommer ut for og deres byggverk er intet annet enn imponerende. Selv for mange hundre år siden klart de, med bruk av bare de materialene de kunne finne i naturen, å sette opp betydelige hus. Gammene på Senja er alle bygd av materialer fra dalen, som bjørk, nevertekke, torv og bjerkeris.

 

Den siste samen

Den aller siste samen til å forlate boplassen på Senja var Nikolai Olsen Kaperdal. Nikolai, som ble født på Senja i 1905, levde hele sitt liv på Senja og måtte allerede i en ung alder av 15 år tiltre som familiens overhode da hans far ikke kom hjem fra havet. Nikolai gjorde som markesamer flest, han utnyttet de mulighetene som bød seg og bare 16 år gammel begynte han med avl av føll som han siden solgte til bønder på fastlandet. I tillegg til avl og litt jordbruk, reiste Nikolai som andre markesamer gjorde, på lofotfisket. En vinternatt i 1936 døde Nikolai og med han, det siste samiske bostedet på Senja.